“Compliance” - å være i samsvar - er en samlebetegnelse for bedriftenes plikt til å etterleve alle myndighetskrav.
Så det spenner vidt; fra grunnleggende HMS-krav via hvordan et finansforetaks kontorbygg skal innredes til merking av høyteknologiske produkter. Det er tale om å finne, analysere og gjøre regelsett konkret anvendelige.
Regelsettene ligger ofte på flere plan fordi lovgiver har vist til ikke-norske regelprodusenter, typisk av handelspolitiske grunner fordi produksjon av varer skjer i flere stadier hvor bedrifter i ulike land kommer inn etterhvert. Dels ville dette ikke vært effektivt uten et felles rammeverk/ standarder, dels avspeiler det vilje til å sette etiske minstekrav til arbeidsmiljø og å hindre utnytting.
Således er et stort antall av de relevante reglene gitt av ikke-norske regelgivere, som FN, ILO, OECD og ikke minst EU.
Eksempel på saker Bakka har arbeidet med:
Arbeidstakervern, korrupsjon mv. På vegne av importbedrift vurdere krav med hensyn til vern av arbeidstakere, korrupsjon mv. Vurderte regler utgitt av ILO, FN og OECD i tillegg til de norske regler, som lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (“åpenhetsloven av 2022“).
Personvern/ GDPR. Analyse av regler i EØS’ personopplysningslovgivning for et britisk selskap som vurderte å etablere fjernsalg i Norge. Et av flere tema var om og når aktiviteten ville innebære “overføring” av personopplysninger fra Norge til Storbritannia og/ eller USA samt hvilke konsekvenser det ville ha; f. eks. betydningen av evt. samtykke fra kunder. Et underspørsmål var hvordan selskapet skulle organisere avdelingen i USA.
Gransking av årsak til nesten-ulykke med meget betydelig skadepotensiale.
HMS-krav. For produksjonsbedrift vurdert om adkomsten til en større maskin var lovlig. Formelt beror dette på maskinforskriften (ref. produktkontrolloven), men avklaring krevet analyse av den aktuelle Norsk Standard (NS-EN serien) og Guidelines til EUs maskindirektiv som ligger til grunn for maskinforskriften.
CE-merking av produkter. Vurdert regelverket; maskinforskriften, de aktuelle Norsk Standard’er (NS-EN serien) og Guidelines til maskindirektivet.
Farlige produkter. Vurdere krav til registrering (”deklarere”) før kjemikaliene/ stoffene tas i bruk/ importeres. Dette ble gjort opp mot forskrift om farlige kjemikalier av 2002 samt produktkontrolloven og REACH-forordningen (EU forordning nr. 1907 av 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier og om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå).
Forurensing i grunnen. Vurdere tungmetallforurensing fra flere massedeponier etablert ved gjennomføringen av et stort veg-prosjekt. Dette ble gjort opp mot myndighetskrav, vedtak fra myndighetene og forurensingslovgivningen.
Organisering av aktiviteter. For finansforetak å vurdere hvilke virksomheter man kunne utøve innen gjeldende lovverk og konsesjoner. Lovverket preges av søknadspliktige og ikke søknadspliktige aktiviteter, hvor noen ikke kan kombineres uten særskilt søknad. Undersøkt finanslovgivningen, som bl.a. preges av et meget stort antall detaljerte forskrifter og implementert EU-rett.
Hvilke konsesjoner som kreves for ulike virksomhetsmodeller. For en teknologibedrift (IT) ble vurdert om og hvordan ulike tekniske løsninger ville stille krav til kapitalbase og konsesjon etter finansforetakslovgivningen, som langt på vei er implementert EU-rett.