Reglene om Statsstøtte og Konkurranse skal begge bidra til sunn konkurranse.

Statsstøttereglene skal begrense/ hindre konkurransevridning i form av støtte fra det offentlige (stat/ kommune m.fl.) til private foretak.

Dette omfatter langt mer enn rene pengeoverføringer. Eksempler er salg til underpris, lånegaranti fra det offentlige ved et foretaks låneopptak og det offentliges kjøp av aksjeposter i foretak. Rettsfeltet gjelder til dels politisk følsomme ordninger. Hvis et tiltak anses innebære statsstøtte, kan det undersøkes om det likevel kan godtas etter gruppeunntaket fra 2014 (revidert i 2023) jfr. kommisjonsforordning 2023 nr. 2831 om bagatell-støtte.

Bistanden gjelder alle aspekter ved statsstøtte.

Det kan være vurdering av et planlagt evt. gjennomført tiltak, rådgivning om et tiltak bør vurderes endret, uformelle avklaringer (prenotifikasjon) og forhåndsmelding (notifikasjon) til ESA (EFTAs overvåkningsorgan), kontakt med departementet. Ved vurderingene vil undersøkes om tiltaket/ støtten kan godtas fordi den omfattes av et gruppeunntak eller kan forhåndsgodkjennes etter en konkret vurdering. Det kan gjelde håndheving av reglene, hvor det hevdes at en privat aktør har fått ulovlig statsstøtte.

Konkurransereglene skal også begrense/ hindre konkurransevridning - men gjelder det som skjer mellom private foretak; ved avtaler eventuelt ‘samordnet opptreden’.

Disse reglene kom inn i norsk rett gjennom Norges EØS-medlemskap. Bakka har i mer enn 25 år deltatt i rettsutviklingen, og har som en av svært få norske advokater ført en konkurranserettssak for EFTA-domstolen.

Konkurranseretten håndheves dels av Konkurransetilsynet, som behandler både saker som blir meldt tilsynet og saker som Tilsynet tar opp på eget initiativ; som ved mistanke om ulovlig prissamarbeid. Dels håndheves konkurranseretten av foretakene selv ved søksmål for domstolene. Det mer dramatiske på dette rettsfeltet er de såkalte «Dawn raids», hvor Konkurransetilsynet innhenter bevis fra foretakets servere.